Sjuskogen-Styggbergetbanen ble åpnet i to etapper. Den første etappen, Sjuskogen-Nes ble åpnet 1. juni 1902. Nes hadde da allrede jernbaneforbindelse, åpnet av Statsbanene i 1896. Nes stasjon tilhører NSB, slik at SjB måtte driftsrettigheter for å kunne føre sin bane inn til Nes. Det betales også en årlig leie for bruk av stasjonens fasiliteter.

Nes-Styggberget ble åpnet i 1906, og tilhører SjB. NSB fikk senere trafikkrettigheter i og med forlengelse av sin strekning fra Nes. Sjuskogbanen og NSb har felles spor frem til Styggbergedalen hvor de skiller lag. På grunn av forgreningen SjB-NSB er Styggbergedalen et betjent stoppested. Sjuskogbanen hadde ved åpningen til Nes 2 stk. tanklok av type 12c for bruk i persontog og blandede tog, samt 1 tenderlok av type 15a for bruk i godstog. Ingen av de maskinene er i drft i dag. De er gått til de evige skinnestrenger. Det er noen av den eldre garde som påstår at loket av type 15 eksisterer, men ingen har funnet det ennå. Loket ble forresten bygget om i 1928 til tvillingmaskin med overheter og fikk betegnelsen 15f. Loktypen er i samme familie som type 20 og 21.

Aksjonærene bak Sjuskogbanen stod lokale skogeiere og bønder. De hadde et nødvendig behov for en sikker transport av sine produkter ut i verden. I dag har de ansatte ved banen en betydelig aksjepost, samt at staten har kjøpt seg inn i det driftige jernbaneselskapet.

Trafikkgrunnlaget for Sjuskogbanen er vesentlig tømmer og trelast fra Elgsjøen og Styggberget til Nes, samt stykkgods både til og fra Sjuskogen. I tillegg går det kjølevogner fra Styggberget til Nes 5 ganger i uken, og kjølevogn fra Styggberget til Nes 3 ganger i uken..
Daglig kjøres melkevogn fra Sjuskogen til Nes med persontog. Det lastes også opp melk på Elgsjøen. Til Styggberget er det også noe stykkgodstrafikk, både til og fra. Den lokale handelsmannen får alle sine varer med toget. Det er også skoletogkjøring fra Styggberget til Nes med skinnebuss. Det er Cmb16 som brukes i den trafikken. Vogna/skinnebussen går fra Styggberget om morgenen til Nes. Vogna har korrespondanse med toget til Sjuskogen og toget på NSB-strekningen. Etter utveksling av post og passasjerer reurnerer den til Styggberget, for så å sette kursen for Nes tidlig på ettermiddagen. Det er snart tid for skoleelevene å returnere hjem til Styggberget.
På stoppestedet Styggbergedalen er det forsendelse av skogsbær i sesongen, som starter med blåbær om sommeren og avsluttes med tyttebær i august-september. Bærene går faktisk til Sjuskogen hvor det er en syltetøy og saftfabrikk. De lokale kjøpmennene på Sjuskogen får også en god del av sine varer med toget. Vi befinner oss i siste halvdel av 1950-årene. Det er kjøperestriksjoner på privatbiler, slik at folk flest bruker toget både når de skal ut å reise eller sende gods. Det samme gjelder for firmaer og andre næringsdrivende. Trafikken blomstrer og alt ser rosenrødt ut, foreløpig.

Det er funnet drivverdige jernmalmforekomster i fjellet innenfor Styggberget. Det vil etter hvert bli frakt av jernmalm, 3 vognslaster pr. dag. Vognene vil gå i vanlige godstog. Dette kan, om det blir noe av, gi litt ekstrainntekter til SjB

Sjuskogbanen i 1:87

SjB, kalt Sjuskogbanen er en modelljernbane i skala HO som, pr. juli 2007 er under bygging i et kjellerlokale på Songe i Tvedestrand kommune. Hobbyrommet, kjellerlokalet, er et rom på 4x4meter. Foreløpig belysning er 6 lysstoffrør i taket, men det er planer etter hvert å utvide med spotlights.

Jernbanen er bygget som en punkt til punktbane med en rundbane. Den, rundbanen brukes vanligvis til innkjøring og testing, eller hvis en vil at toget skal rusle og gå mens en utfører andre oppgaver på anlegget. Dessuten skal rundbanen også illustrere ”Verden utenfor”.
Sjuskogbanen er en tenkt privatbane et eller annet sted i Norge. Banen går fra Sjuskogen beliggende på en halvøy ute, går rundt denne og slynger seg ned til Elgsjøen, banens laveste punkt, beliggende langs veggen tvers overfor halvøya. Fra Elgsjøen går banen langs veggene og inn på Nes stasjon som er en forgreningsstasjon og tilhører NSB. Fra Nes går banene tilbake langs veggene men i et høyere plan opp til Styggberget som er banens høyeste punkt.
Fra Nes og til stoppestedet, Styggbergedalen, har SjB felles spor med NSB som måtte kjøpe seg trafikkrettigheter siden det var SjB som bygget sporet til Styggberget. På Styggbergedalen stoppested som er betjent, forgrener banen seg opp til Styggberget ( SjB ) og til ”Verden utenfor” ( NSB ). Se for øvrig sporplanen.

Tidsepoken er perioden 1955-1960 med hovedtyngden på 1957-1958 for å kunne kjøre godsvogner med både støpejernsskilter og plateskilter.

Trekkraften på Sjuskogen-Nes er NSB-lok av type 21 og eventuelt type 18. Fra Nes til Styggberget er det meningen å bruke tanklok av type 20 på grunn av plassen på Styggberget.
På NSB-strekningen, Nes-”Verden utenfor er det meningen å bruke både type 18, 24 og 30.
Pr. i dag, juli 2007, er følgende damplok i drift:
1 stk type 18c nr. 226
1 stk. type 21a nr.205
1 stk. type 21e nr.176
1 stk. type 31b nr.430 ( Kun i bruk Nes-”Verden utenfor”.
1 stk. 20b SjB nr. 9. Utlånt til Grimstadbanen.

Under bygging:
1 stk. type 18c nr. 245 ( Ferdig bygget, men strømopptaket skal bygges om ).
1stk. type 18c nr. 213 ( Førerhytte, ramme )
1 stk. type 20b nr. 173 ( 75 % ferdig ).

Liggende som byggesett:
1 stk. type18c nr. 246
1 stk. type 21e nr.146.
1 stk. Skd 206
1 stk. Skd 214

Ombygging:
1 stk. type 24b ( Brimalm )

Det ser ut til å være litt vel mange maskiner for en bane av den størrelsen. Nå skal ikke alle brukes på en gang. På Sjuskogen vil det normalt være max. 3 stk. damplok. Vesentlig av type 21. På Nes vil det være stasjonert lok av type 20b og type 18c. På Styggberget er det planlagt å stasjonere et lok av type 20b ev. et lok av type 21.

I tillegg til damplokene er det en skinnebuss i drift, type Cmb16.