| |
Lokomotiver
: |
|
| |
Loktype 21e nr. 176
 Forbildet
ble bygget av Thune i 1904 som byggenr. 11 til den ombygde Bergen-Vossebanen.
Loket ble bygget som compoundlok. med våtdampkjel, og ombygget til
tvillinglok med overheterkjel i 1928. Loket
kom til Arendal i august 1953, og ble utrangert i begynnelsen av oktober
1960.
Modellen.
Loket er fra et byggesett der Steinar Jeppestøl har konstruert
overdel og tender, mens understell, sylindre, gangtøy og støpedeler
samt detaljer i nysølv er konstruert av Steinar Snøtun.
Denne spesifikke modellen er en testmodell. Loket er vektet ned med blyvekter.
Loket er utstyrt med dekoder plassert i tenderen. Motoren, plassert i
loket, er en Faulhaber med svinghjul. Driv-og kobbelhjul er av den nye
serien til Romford. Løpehjul av engelsk fabrikat, tenderhjul er
fra Liliput med neddreide flenser. Hjulprofilene tilsvarer RP25.
Strømopptak som på lok nr. 205. Loket er utstyrt med bøyle
for trådkobbel.
Tekniske
data:
Som for lok nr. 205, men med følgende forskjeller:
Sylinderdiameter: 432 mm
Slaglengde: 610 mm
Heteflate: 63,4 m2
Overheteflate: 16,3 m2 |
|
| |
Loktype
18c nr.245
 NSB type 18c nr. 245 ble levert Eidsvold-Ottabanen ( Hamar distrikt, Dovrebanen gjennom Gudbrandsdalen ) 03.06.1912. Den ble i Hamar Distrikt til 1925, da den ble overført til Drammens didstrikt. Der ble den til utrangering 05.10.1968.
Loket har samme tekniske data som type 18c nr. 226. 245 hadde en lenger tendertank enn 226. Den gikk helt bak til bufferbjelken, og den, tenderen, hadde da følgelig ikke verktøykasse.
245 har bl.a. vært stasjonert på Hønefoss sammen med 18c nr. 213.
|
|
| |
Loktype
18c nr.213
 Lok 213 har de samme tekniske data som lok nr. 226 ( også 18c ). Forbildet, 213, ble levert til Bergensbanen i 1910 fra Hamar Jernstøberi og Mek. Værkstd.
Det ble, sammen med lok nr. 211, 212 og 214 levert med innebygget hytte via en harmonikabelg mellom lok og tender. Dette var på grunn av at de skulle kunne brukes på høyfjellstrekningen. Gjennom årene har loket blitt gjenstand for moderniseringer og ombygging av hytte og tender.
|
|
| |
Loktype
20b SjB nummer 6
SjB skaffet seg to tanklok, nr. 5 og 6. av samme type som NSB type 20a,
compundlok.
Begge lokene til SjB ble bygget om til 20b under 2. verdenskrig, på
lik linje med NSB nr. 173. Sjefen for maskinavdelingen hos SjB kom nemlig
fra NSB, og han kikket statsinstitusjonen sterkt i kortene.
|
|
| |
Loktype
18c nr.226
 Forbildet
ble bygget av Hamar Jernstøberi og Mek. Værksted i 1911 som
byggenr. 62. Tvillinglok. med overheter.
Loket kom til Kristiansand distrikt fra Hamar vinteren 1964. Loket ble
først brukt på Kragerøbanen, og kom til Arendal våren
1964. Det ble i Arendal til utrangering i 1968.
Modellen :
Den er bygget fra byggesett levert av Steinar Snøtun. Loket er
utstyrt med dekoder plassert i tenderen. Motoren er en Faulhaber med svinghjul.
Drivhjul er av den nye serien til Romford. Løpehjul er fra MRW
i Gøteborg, tenderhjul er fra Ebbe Gustavsson i Sverige. Samtlige
hjul har en profil tilnærmet RP25. Strømopptak er gjennom
gods på lokets venstre side og tenderens høyre side. Loket
er utstyrt med bøyle for trådkobbel.
Tekniske
data:
Antall sylindre: 2
Sylinderdiameter: 480 mm
Slaglengde: 650 mm
Kjelens heteflate: 94,1 m2
Overheterflate: 29,4 m2
Ristflate: 1,90 m2
Kjelovertrykk: 12,0 kg/m2
Drivhjuldiameter: 1445 mm
Vannbeholdning 11,0 t
Kullbeholdning: 3,5 t. På grunn av oppbygd kullboks var kullbeholdningen
høyere.
Største lovlige hastighet: 65 km/h forover
Største lovlige hastighet: 50 km/h bakover .
|
|
| |
Loktype 21a nr. 205
 Forbildet
er bygget av Thune i 1909 som byggenr. 39 til Randsfjordbanen. Loket hadde
compoundmaskin og våtdampkjel. Det ble aldri bygget om til tvillinglok
og overheter. Loket kom til Arendal i august 1953, og ble utrangert i
begynnelsen av oktober 1954.
Modellen:
Selve loket med unntak av førerhytte er scratchbygget av Steinar
Snøtun. Førerhytte er et Scan Train-byggesett. Tenderen
er et prøvebyggesett av Steinar Jeppestøl. Loket er utstyrt
med dekoder plassert i tenderen. Motoren, plassert i loket, er en Faulhaber
med svinghjul. Loket er vektet ned med blyvekter.
Driv-og kobbelhjul er av den gamle serien til Romford. Løpehjul
er fra MRW, tenderhjul er fra Liliput med neddreide hjulflenser. Flenshøyden
driv-og kobbelhjul samt tenderhjul er 0,5 mm. På løpehjulene
er flenshøyden ca. 0,6 mm. Gangtøyet er fra Scan Train.
Strømopptaket
går gjennom gods på lokets venstre side og på tenderens
høyre side. Loket er utstyrt med bøyle for trådkobbel.
Tekniske data:
Antall sylindre: 2
Sylinderdiameter: 425/635mm
Heteflate: 78,1m2
Overheteflate: 0 m2
Ristflate: 1,26 m2
Kjelovertrykk: 12, kg/m2
Drivhjuldiameter: 1445 mm
Vannbeholding: 7,7 t
Kullbeholdning: 3,0 t På grunn av oppbygd kullboks var kullbeholdningen
høyere.
Største hastighet: 60 km/h forover
Største hastighet: 45 km/h bakover
|
|
| |
Type 20 Sjb nummer
9
 Denne
maskinen er nå hensatt. |
|
| |
Vogner : |
|
| |
Litra T3 type 1, NSB
4 stk.
|
|
| |
Litra G1 type 1, SjB
1 stk.
De første vognene av denne typen ble levert til Kongsvingerbanen
i 1874, og ble levert med en akselavstand på 3660 mm, samme som SjB-vognen.
Den neste serien kom i 1877 til Smålensbanen ( Østfoldbanen
), og ble levert med en akselavstand på 3048 mm. Vogntypen ble bygget
helt frem til 1889. Alle med akselavstand 3048 mm. I tillegg til Kongsvingerbanen
og Smålensbanen ble vogntypen levert til Meråkerbanen og Eidsvold-Ottabanen.
Det må nevnes at Kongsvingerbanen i 1885 fikk 5 stk. slike vogner
med akselavstand 3048 mm. I årene 1901-1909 var 135 vogner montert
for smalt spor og brukt på Drammen-Randsfjordbanen til den ble ombygget
til normalt spor i november 1909.
Vognene ble montert for normalt spor. Det samme skjedde på Bergen-Vossebanen.
Der var 27 vogner montert for smalt spor fra 1902-1904. Bergen- Voss ble
ombygget til normalt spor i 1904. Vognene ble etter 1904 montert igjen for
normalt spor.
Det eksisterer en slik vogn i dag. Det er Hovedbanens vogn 1097 som brukes
i karettoget til Jernbanemuseet. Hovedbanens vogn er bygget i 1889. I begynnelsen
av 1960-årene var der to slike vogner i Kragerø som internvogner,
men de ble desverre brent opp.
Modellen er et byggestt fra tidligere Modell Mekanikk, nå Tekno i
Sverige.
|
|
| |
Litra G1 type 3, SjB
1 stk.
Vogntypen
kom like før 1. verdenskrig, og var såkalt "Midlertidig
montert for smalt spor".
Etterhvert ble ganske mange vogner av denne typen omgjort til normalt
spor. Hos Setesdalsbanen eksisterer det en slik vogn, men i smalsporutførelse.
Det eksisterer også en slik vogn i normalsporsutførelse på
Numedalsbanen. Vognen er innredet som losjivogn, det vil si, at det er
satt inn vinduer og skyvedørene er panelt igjen. Bortsett fra det
er det ikke gjort endringer på vognen. Den tilhørte Drammens
distrikt, og ble sansynligvis omsporet nokså sent, og det er mulig
at den har gått som losjivogn ganske lenge. Den har fremdeles driftsnr.
for smalspor i behold, nr. 1122. Den finnes i fortegnelsen over godsvogner,
smalt spor, år 1917, men ikke i fortegnelsene for normalsporede
godsvogner fra 1925, 1936, 1954, 1959. Det kan være en viss mulighet
for at den ble internvogn ved omsporingen til normalt spor. Vi kommer
tilbake med flere opplysninger når dette er mer klarlagt.
|
|
| |
Litra L3 type 2, NSB
1 stk.
L3 type 2 med høye endevegger er en vogntype som ble bygget like
etter 2. verdenskrigs slutt.Mange godsvogner fikk betydelige skader under
krigen. Det førte til at mange skadde G3-vogner fikk vognkassen fjernet,
og fikk påsatt nye åpne vognkasser på det gamle understellet,
L3 med høy endevegg. Det er forresten kjennskap til en vogn hvor
endeveggene har samme høyde som sideveggene.
Det samme skjedde med en del skadde G2-vogner. De fikk også vognkassen
fjernet og ny, åpen vognkasse ble satt på det gamle understellet
og fikk litra L2 type 1.
Fire av vognkassene ble bygget etter den samme hovedtegning som L3 type
2.
Mrk.: De opprinnelige L3 type 2 hadde buede endevegger og var bygget etter
helt andre hovedtegninger enn vognene nevnt ovenfor.De opprinnelige L3-vognene
ble bygget i perioden 1910-1928. NSB hadde ganske mange av dem.
Modellen er et byggesett fra Scandinavian Miniatures.
|
|
| |
Litra G4 type 1, NSB
1 stk.
|
|
| |
Litra G2 type 1, SjB
5 stk.
|
|
| |
Litra G3 type 1, NSB
2 stk.
|
|
| |
Litra T4 type 1, NSB
1 stk.
|
|
| |
Litra N2 type 1, NSB
4 stk.
|
|
| |
Litra Nf2 type 1, NSB
1 stk.
|
|
| |
Litra Tl4 type 1, NSB
1 stk.
|
|
| |
Litra F type 6
1 stk.
Forbildet eksisterer på Krøderen
|
|
| |
Litra F type 8
1
stk.
Forbildet eksisterer på Kløftefoss
|
|
| |
Litra C02b
1 stk.
nr. 348
|
|
| |
Andre gods- og personvogner
på Sjuskogbanen pr. 1. juli 2007.
- 3 stk. L3 type 2 med buet endevegger, SjB
- 4 stk N2 type 1, NSB
- 3 stk.N1 type 1, SjB
- 3 stk.Tl3 type 1, NSB
- 2 stk.T1 type 1, SjB
- 1 stk.T4 type 1, NSB
- 1 stk. Hv1 type 1 NSB
- 1 stk. Gf2 type 1 innredet som kjølevogn, NSB
- 1 stk. Sf3 type 2, NSB
- 1 stk. Gp4, Oppelnvogn, Tyskervogn etterlatt etter krigen, NSB
- 1 stk. G-vogn, Tyskervogn etterlatt etter krigen, NSB
I tillegg er 1 stk. Bf3 ( Cf3, tyskervogn ) + 1 Roco personvogn
|
|
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
;){kind=link}