NM-debut for Tore endte med motorras…

img_4004

Slik så bilen ut på onsdag – to dager før avreise.

Helgen 16. til 18. september gikk NM-finalen i racing på Vålerbanen og jammen var ikke undertegnede også blant de påmeldte. Jeg har kjørt i mange år i diverse klubbløp i Sverige, men dette var første gang jeg skulle kjøre et «ordentlig» løp her i Norge. Dette har vært en drøm for meg lenge, så forventningene var store, og med Historisk Racings velvillige innstilling, fikk jeg lov til å stille med min ikke helt (men nesten) historisk korrekte 69 modell mk1 Mini Jem. For de som ikke kjenner til denne biltypen så er det enkelt fortalt et glassfiberkarosseri med motor og ellers all mekanikk fra en vanlig Mini. Min lille Jem er en mk1-type som visstnok kun er laget i 32 eksemplarer.

For at bilen skulle ta seg bra ut i celebert selskap i sin NM-debut, overleverte jeg den til Tom Tech her i Tønsberg for en liten oppfriskning av fronten. Selvfølgelig tar slike ting lenger tid enn vi som regel forutser, så bilen ble faktisk lakkert på torsdagen, og montert sammen på fredag – samme dag som avreisen til Vålerbanen fant sted. Mystisk at vi ikke ble blå på fingrene under monteringen. Men med god hjelp fra Arne Trolldalen, fikk vi bilen sammen igjen og jeg reiste til Våler.

Lørdag var det bare å slappe av i depoet og glede (grue) seg til å teste bilen på banen. Dessverre viste det seg allerede under «warm up» tidlig på morgenen at bilen ikke var helt villig. Den begynte å hoste og harke over 6000 på turtelleren. Slikt blir det ikke noen skikkelige rundetider av, så jeg klokket en 1.13-runde før jeg tuslet tilbake til depoet for å finne ut hva som var galt. Jeg mistenkte tenningsproblemer i og med at jeg kjører med standard stifter og kondensator som jeg aldri har sjekket eller byttet i løpet av de årene jeg har hatt bilen. Elektronisk tenning er oppskrytt! Dessverre hjalp ingen former for håndspålegging, så da det var tid for kvalifisering rullet jeg skeptisk ut på banen og kunne raskt konstatere at motorfuskingen vedvarte. Jeg la inn et par rolige runder på litt lavere turtall bare for å få kjørt litt da det plutselig kom en særdeles ugrei lyd fra motoravdelingen. Da var det bare å skru av og la seg taue inn i depoet.

 

Vel inne i depoet ble det etterhvert konstatert motorras: Knekt ventilfjær, bøyd støtstang, sprekt ventilforing og en knust kamfølger. Da var det bare å innse at det ikke ble noe mer kjøring denne helga, men jeg bestemte meg raskt for å tilbringe resten av helgen på Vålerbanen uansett. Været var på topp og det var masse herlig racing å se på! I tillegg var det mange av mine Mini-venner der oppe, og alle de nye folkene i Historisk Racing-miljøet jeg snakket med var utrolig hyggelige og imøtekommende. Jeg følte virkelig at folk satt pris på at jeg var der! Her fikk jeg invitasjoner til et glass vin, grillmat og frokost på søndagen – fra både den ene og den andre. Veldig hyggelig, og dette ga absolutt mersmak. Men først trenger jeg en ny motor…

– Tore Hjellset –

 

Litt bilder og inntrykk fra helgen: