Mini Remastered til Norge!

I sommer kommer den aller første Mini Remastered by David Brown til Norge.

Sakset fra medlemsbladet til Norsk Mini Cooper Club:


«Vi har ved flere anledninger i MiniSpeilet, omtalt David Brown Automotive-fabrikken sin Mini Remastered. Nå har et av våre aller nyeste medlemmer, Audun Kvasbø, bestillt nettopp en slik. Og bilen kommer til Norge rundt juni 2020. Dette er teknisk sett en 1987 modell, men kommer til Norge som en 2020 modell. Vi kan ikke si annet enn at dette blir utrolig artig og spennende å se “live”! Vi tok kontakt med Audun, for å høre litt om hvordan tanken på å kjøpe en “helt ny” Mini dukket opp, og fikk en svært hyggelig tilbakemelding.


Vi gjør oppmerksom på at bildene vi viser ikke er de “ekte” bildene av bilen, men et utkast av hvordan den mest trolig blir seende ut. Dette da fabrikken ikke vil dele offentlig bilder av herligheten.

“Historien er egentlig ikke så veldig avansert. Da jeg var ca. 16-17 år (1996) oppdaget jeg for alvor klassiske minier da jeg besøkte en Mini-butikk i England. Noen år senere var min første egne bil en 2002 Mini Cooper, en bil jeg kjørte i mange år til den dessverre fikk seg en stygg smell, og aldri ble helt seg selv igjen. Etter dette har jeg hatt en del biler, og de siste sju årene har jeg kjørt rent elektrisk. Drømmen om en gammel mini døde imidlertid aldri helt ut, men som en byggekvalitets-snobb som liker skinn, tre og tykt metall var det noe som aldri helt funka for meg med å kjøpe en skranglete gammel bil uansett hvor fin den var. «



“Spol frem noen år til 2018, og jeg var på mitt årlige besøk på bilutstillingen i Généve, der David Brown hadde stilt ut de to første prototypene av Mini Remastered. Plutselig fantes drømmebilen – en «klassisk mini» men med en byggekvalitet som de beste merker, premiummaterialer og mulighet til å få alt som man ønsker. Kontakt med fabrikken ble opprettet, men det skjedde litt mye annet på den tiden, så jeg fikk ikke tatt det videre før jeg møtte de samme folka fra David Brown igjen i Généve i 2019 og avtalte et fabrikksbesøk. I november 2019 kom jeg meg endelig over på fabrikken og fikk prøvekjørt og sett på alternative farger, innredninger etc., og bestemte meg for å bare kjøre på – jeg blir 40 i 2020 og da er det jo normalt å bruke altfor mye penger på en bil man ikke trenger (det sto mellom denne, en DeLorean, eller en AMC Gremlin.)

Etter det gikk det slag i slag, og bilen vil forhåpentligvis bli bygget i løpet av mai/juni 2020, for levering umiddelbart etterpå. David Brown bygger akkurat hva man vil, man er ikke begrenset til noen form for delekatalog eller utstyrsliste, men jeg kjører ekstremt klassisk stil på bilen med en dempet blågrønn farge og tykt brunt lær. Konseptet er såpass langt ute i seg selv at det er lite vits å gjøre så mye vilt med utseende i tillegg – målet er at det skal se ut som en godt restaurert klassisk mini for alle andre enn de som vet hva det er for noe. Audun”

Vi takker Audun for at han ville dele denne med oss, og håper den blir å
se på et av treffene i 2020.

Racingsesongen 2019

Undertegnede har nettopp fått ned pulsen igjen etter en heftig NM-finale på Vålerbanen, og det er på tide å reflektere litt på racingsesongen som har gått og å avsløre noen planer for 2020.


AutoClassic Racing har deltatt i to løp denne sesongen; Velodromloppet på Karlskoga og NM-finalen på Vålerbanen.


Velodromloppet:

Vi leide bobil fra Rent a Wreck for dette løpet, og dermed fikk jeg hyggelig selskap av kona denne helgen. Det ble en utrolig hyggelig helg i vårt Gelcoat-palass. Vi fikk etterhvert besøk av gode racingvenner fra Norge; Rolv og Johan Skulbru, Magne Hvamstad og Bo Svärd slo seg alle ned i campen vår og fikk kaffebryggingen til å tilta nye høyder. Motorbygger Harald Tolpinrud gjorde også en gjestevisitt i campen vår.

Fantastisk resultat i Sverige. To tredjeplasser! Ny sixpence ble det også 🙂

Første løp på lørdag var ganske udramatisk for min del, men jeg havnet på pallen for alle første gang! Jeg kvalifiserte meg til 3.plass og holdt posisjonen og kjørte inn til 3.plass i heatet – kun slått av Atle Ramberg i sin «uslåelige» Escort 1300GT og Kjell Wallins 8-ports Mini, rattet av Hans Beckert. Kjekt selskap å ha ved siden av seg på pallen med andre ord.

Søndagsløpet ble heftig for min del. Jeg startet i andre startspor, ved siden av Atle Ramberg. Jeg fikk en bra start og lå side om side med Atle inn i første høyresving. Han måtte da bremse ganske sent, og jeg fikk da en bedre utgang og kunne smette forbi på innsiden til høyre for ham – med litt kreativ bruk av curbs og gressplen. Dermed ledet jeg et racingløp for første gang i min «karriere». Ledelsen varte i et par-tre runder, hvor Atle hadde det rimelig travelt med å komme forbi, og det klarte han også ganske greit etterhvert. Andreplassen virket dermed ganske sikker – inntil jeg fikk svartflagg (teknisk)! Det viste seg at Cooperen hadde utviklet en lett oljeinkontinens, som medførte litt røykutvikling både i kupeen og utenfor bilen. Da var det bare å kjøre inn i fastlane og overbevise funksjonærene i en viss fart om at dette bare var en bagatell. Jeg fikk lov til å fortsette, og akkurat i det jeg la inn første gir igjen passerte hele hovedfeltet forbi på langstrekka. Jeg hadde en jobb å gjøre!

Nå var det ikke snakk om å være snill med verken bil eller motor. Hornene vokste ut gjennom hjelmen, giringen foregikk plutselig opp i 7500-8000 rpm og lysene ble skrudd på for å stresse de jeg planla å ta igjen. Jeg hadde få runder å gjøre det på, men jeg klarte å tråkle meg gjennom feltet. De andre førerne hadde nok med sine interne kamper i midten av feltet og når de oppdaget en grå Cooper med lysene på i bakspeilet, som så ut som den hadde rimelig hastverk, lot de meg enkelt få passere. Flere hadde ikke sett at jeg hadde vært innom fastlane en tur, og trodde følgelig jeg tok dem igjen med en runde! I siste sving passerte jeg danske Birger Madsen, og dermed ble det tredje plass denne dagen også. Noe skjedde med meg i dette løpet, og nå føltes det som farten virkelig var begynt å komme inn i den middelaldrende bilen og føreren. En artig kommentar falt fra Mini-fortkjører Hans Beckert etter løpet: «Hva har hänt med dej? Fan hva du kör!»

Jeg fikk skikkelig blod på tann etter dette løpet, og på vei hjemover begynte tanken på å satse litt mer begynte å snike seg inn.


Vålerbanen:


Neste løp på kalenderen for min del var NM-finalen på Vålerbanen. Dette er faktisk fjerde gangen jeg kjører dette løpet. Jeg var heldig og fikk innlosjert meg på Vålerbanen hotell. Været var ordentlig ruskete, så det var utrolig deilig med en god varm seng og dusj på rommet.

Lørdagen var det skikkelig vått, og uten regndekk på Cooperen ble kvalifiseringen ganske dårlig. Det eneste positive var at jeg var raskeste bil på banen med Yokohama-dekk. 11. startposisjon var uansett ikke allverdens å skryte av. Midt i løpet hoppet gasswiren av på gasspedalen, så jeg måtte innom fastlane en bitteliten tur for å hekte den på plass igjen. Jeg fullførte løpet, men endte vel mer eller mindre på sisteplass.

Lørdagens jumbo ga meg 17. startpor på søndagen. Nå var det imidlertid blitt tørrvær og folket rundt meg la over til Yokohama-dekk igjen. Nå var det ikke feige lag lenger! Starten gikk og jeg begynte umiddelbart å plukke posisjoner. Det er en utrolig kul følelse å kjøre forbi flere biler hver runde og jakte på de lenger opp. Litt hjulpet av en gulflaggsituasjon med påfølgende Safety Car, klarte jeg etterhvert å karre meg opp til 7.plass totalt. Foran meg kjempet Odd Andreas Ingebrigtsen, Joakim With og Lars Ingebrigtsen en innbitt kamp om 2.plassen i 1300-klassen. Bak dem lå jeg og vaket, som gjedda i sivet, og var klar for eventuelle feil som ble gjort. I nordre sving var plutselig Lars alt for sen på innbemsningen og jeg klarte å smette forbi ham. Da «gjenstod» det bare å se om jeg kunne få has på Joakim With og hans 1300GT Escort. Den brune Escorten jobbet hardt foran meg, og det var rett og slett ikke flere runder igjen å få forsøkt å gjort noe med ham. Det endte altså med 4.plass i 1300-klassen og 6.totalt. Et utrolig morsomt løp! Men regndekk må altså kjøpes inn…


2020:

Bil og fører er fremdeles i topp form, og planene er nå å forsøke å kjøre full NM-sesong til neste år. For å få til det må jeg ha litt hjelp av sponsorer, og den første er allerede på plass! Watch this space.

Feriestengt hos AutoClassic!

Vi stenger butikken i to uker i sommer slik at vi får tatt oss litt sommerferie. I år blir det den siste uka av juli og den første uka av august. Siste dag før ferien blir altså fredag 19.juli. Vi åpner igjen mandag 5.august.

God sommer!

Vårsleppet 2019!

Det er på tide å få fart på doningen!

Lørdag 27.april arrangerer AutoClassic vårslepp i samarbeid med Norsk Mini Cooper Club. Treffet foregår hos AutoClassic og Togbutikken på Sem i Tønsberg. Butikken er åpen og lageret bugner av Minideler til hyggelige priser. NMCC har egen stand hvor de kan fortelle om klubben og dens fordeler, og det serveres kaffe og pølser.

Vi starter klokka 10 og har åpent til ca. klokken 15. Vel møtt!

 

SOLGT!

SOLGT 1/4 – 19

Flott 1965 modell Austin Mini mk1 selges for kun kr. 65000,-

 

  • – EU-godkjent desember 2018.
  • – Lite rust
  • – Svært original bil
  • – Bra motor og gir
  • – Nyoverhalte bremser
  • – Kan vinterlagres i oppvarmet lokale for 550,- i måneden.
  • – Bare småplukk igjen før dette er en virkelig flott Mini av den gjeveste typen.

 

Ta kontakt med oss på tlf. 3321 0080.

 

AutoClassic-raceren på Oslo Motorshow

Jeg ble ikke så rent lite stolt da jeg fikk telefon om jeg kunne stille med Cooperen på Historisk Racings stand på Oslo Motorshow i oktober. På standen stod bilen i riktig flott selskap – for å si det ganske mildt. Mange mennesker var innom standen vår i løpet av helgen, og interessen for våre gamle racerbiler var stor.

 

I svært godt selskap

 

Kremer Porsche 😮

 

BMW M3 😮

 

Lotus Cortina!

 

Og så den lille Cooperen min da 🙂

– SOLGT! – 1975 Mini Van

SOLGT!

Vi selger nå vår trofaste lille firmabil!

 

Dette er en 1975 modell Mini Van 850 som vi har hatt i et par år. Bilen starter alltid på første forsøk og er fin og relativt behagelig å kjøre. EU-godkjent i 2016 da vi kjøpte den, men må nå inn til kontroll igjen. Bilen er god som gull, men lakken er stygg som fy og det er også en del rust hist og her. Bunnen av bilen inkludert bakramma ser bra ut! Motoren har visstnok gått svært lite, og både den og gearkassen virker perfekt. Elektronisk 123-fordeler har den også! Glimrende rullende prosjekt, eller beholde den slik den er.

 

Prisen er kr. 39500,- fiks ferdig prutet!

 

Ring oss på 3321 0080 (evt. SMS -ikke tlf til 41544620 utenfor åpningstid) så ser vi om vi ikke kan bli enige om noe 🙂

 

Nytt AutoClassic-prosjekt!

Denne gangen gjør vi det litt hemmelig, men et helt nytt AutoClassic-prosjekt skal etter planen se dagens lys til våren. Førstkommende vår våger vi oss til og med på å si. Etter å ha gjort ferdig historisk race-Cooperen var egentlig ikke planen å gå på noe nytt prosjekt på lenge, men så dukket det opp en Mini som var i desperat behov for litt stell. Vi holder kortene foreløpig tett til brystet, så får vi se hva vi kan få til i løpet av vinteren.

 

Tore på banen igjen!

Det er 12 år siden jeg, med hjelp av gode venner, startet restaureringen av min 1969 Austin Cooper rallybil. Planene endret seg mange ganger underveis, men etterhvert ble det klart at jeg hadde lyst til å klargjøre bilen for historisk racing – med alt det medfører. Veien har vært lang og tidvis humpete, men i vår stod altså bilen klar! En herlig sommer ble tilbragt med å kjøre bilen på fine dager til og fra jobb, eller ned på butikken for å kjøpe melk og brød.

 

Etter et utall timer i garasjen, og også – må det innrømmes, med ganske mye slankere lommebok, var det derfor med en uvanlig stor dose nervøsitet jeg stod på startstreken i NM-finalen i racing forrige helg. Revansjesugen var jeg også, etter fjorårets  kortvarige forsøk i det samme løpet med min Mini Jem.

 

Etter all jobben og alle drømmene rundt denne bilen gjennom nesten 20 års eierskap var det en helt fantastisk følelse å kjøre bilen rundt banen og bruke den til det den er laget for – nemlig å kjøre fort på bane. Motoren jeg brukte for anledningen var en blodtrimmet 1000-motor som jeg byttet til meg for flere år siden. Dette var et kompromiss jeg måtte gjøre for å få råd til å gjøre ferdig bilen til årets sesong. Dessverre ville ikke denne gamle motoren være med på leken mer etter lørdagens løp, så på søndag var jeg kun tilskuer. Ny og konkurransedyktig motor skal bygges til neste år!

 

Entusiasmen har i alle fall aldri vært høyere enn nå, så den gamle motoren er allerede på vei ut. Jeg lover å komme sterkere tilbake!

 

– Tore Hjellset –